Påske i Istanbul

Jeg hadde aldri vært i Istanbul før. Aldri vært i Tyrkia. For noen år siden leste jeg en tekst i Vagabond. Det sto om Istanbul. Teksten skildret Istanbul som mystisk vakker og annerledes. Teksten var nesten som en liten del av en roman, det var kjærlighet, en eksotisk kjærlighet. Kanskje en flyktig. Og det var en mann som våknet opp en tidlig morgen til lyden av vakre bønnerop. Det var det som skulle til. Helt siden den gang har jeg kjent en dragning mot Istanbul.




Istanbul var fascinerende. Som det står så mange steder; byen der øst møter vest. En by der man finner det europeiske, det arabiske, det gamle, det nye. Storslåtte Moskeer, det ærverdige og det falleferdige. Vi ble møtt av hjelpsomme mennesker, ivrige kjøpmenn , og innkastere, lukten av grillede kastanjer og kebap. Her får Kebab, eller "Kebap", en annen betydning. Jeg elsker lam, både lukten og smaken. I Istanbul hersket stadig lukten av grillet lam.
Dette var starten på en uke, der det ble inntatt mye mat og drikke. Her er bare begynnelsen:














Vår første frokost ble inntatt på en liten gressplen, et stenkast fra fiskemarkedet og med utsikt over det Gyldne Horn. Vi spiste en tradisjonell tyrkisk frokost bestående av: oliven, agurk skiver, tomat, litt tyrkisk ost - nesten litt feta aktig, honning og brød.Og "Tyrkisk" kaffe. Det var Nescafe, så ikke egentlig tyrkisk...


-Etter frokosten fikk vi et glass te på huset


Fortsettelse følger....