Året er 1988. Det sitter en liten jente på en kjøkkenstol. Storebroren spør; "Martine,vil du ha knekkebrød?". Martine rister på hodet. "Martine,vil du ha kjøttkaker". Den lille jenta rister på hodet igjen. "Martine,vil du ha kake? JAAAAAAA!! Den lille jenta smiler med hele ansiktet. Det er ingen tvil, kake vil hun ha.

Som dere skjønner,er den lille jenta meg. Ikke så liten lenger, men fortsatt temmelig glad i kake.




mandag 2. mai 2011

Basar & Baklava


























Kjærlighet på pinne-"hjemmelaget" sådan. Rullet på en pinne og dyppet i sitron. Sitronen var jo ikke noe for meg, men jeg kan garantere at det fungerte fint uten også.



Det var første formiddag i Istanbul,vi befant oss i hjerte av basardistriktet. Jeg hadde store øyne, og var antagelig lettere vill i blikket. Jeg kunne ikke ha funnet en mer treffende butikk. Trodde nesten jeg hadde dødd og kommet til himmelen. Her var det kakepynt i alle regnbuens farger, og utallige fasonger. Jeg endte opp med 4 forskjellige typer spiselig glitter. En brun med smak av kanel, en rosa, en pastell grønn og en mørk brun. Også en pose med lilla små kuler. Hadde det ikke vært for begrenset bagasjeplass og et noe begrenset budsjett, hadde det ingen ende tatt....





...Og ingen ende tok det hva søtsaker gjaldt. I sultanahmet besøkte vi et flott konditori. Hafiz Mustafa, som stedet heter er navnet på en konditor som sies å være oppfinneren av baklavaen, og den sorts kaker.




Nina inntar her en tallerken med Baklava(kan vel nesten kalle det en slags nasjonalkake) i ulike varianter.Fellesnevneren, lag på lag med filodeig(!?),smør sukker og ulike typer nøtter.

For de som har smakt pistasjkremen på Oliviers, kan jeg si at den ene minnet litt om den,og det er neimen ikke noe dumt!




Ikke helt dumt dette heller, men ekstremt søtt!Egentlig en sjokoladekake som ikke smakte så mye sjokolade...Men den var veldig fin å se på da...!Og vi satt ved et bord hvor man så rett ned på en stor plass hvor det var mye action!





Krydderbasaren- også kalt den egyptiske basar!
Her var det masse spennde å se på. Men også litt pågående selgere.

Jeg likte meg best på utsiden av bygget der det også var masse boder, men føltes mere åpent, og gav meg mer markedsfølelse.




Turkish delight for alle penga!
Uten å ha smakt så mye som en eneste bit i forkant endte jeg opp med 1 hel kilo..
Til mitt forsvar så ble det en del gaver....




Første opplevelsen av ordentlig tyrkisk kaffe var på en liten kafè midt inne i Grand Basar-et av verdens eldste kjøpesenter.

Utrolig sjarmerende lite sted der man satt på små, lave krakker, og stort sett litt eldre menn sittende rundt oss på disse små krakkene-et herlig syn. Bordene var laget av store vakre messing(!?)fat stående på disse små søte krakkene. Den tyrkiske kaffen er liten sterk,har ganske mye kaffegrut, og er oftest ganske søt, du kan velge selv om du vil ha den litt søt, medium søt, eller veldig søt. Jeg syns litt var ganske nok...



















































































































































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar