KNEKKEBRØD-FROKOST LUKSUS

ingredienser

1 dl:

Rug

havregryn

havrekli

sesamfrø

solsikkekjerner

linfrø

kruskakli

2 Ss Rapsolje

Noen go`e klyper med havsalt

Sett ovnen på 180 grader. Bland alt godt sammen. Legg bakepapir på et brett og smør det hele jevnt utover med en slikkepot eller tresleiv. Strø på maldonsaltet.Stek det i 20 minutter,ta så ut brettet og rut opp 15-16 ruter med et pizzahjul. Stek det i 20 minutter til, og la det stå til ovnen blir kald. Legg de litt på rist etter det og pakk de deretter i matpapir for at de ikke skal bli myke.

Jeg elsker disse knekkebrødene. Og det er det nok flere som gjør. Det har ikke gått lange stunden før alt er spist opp. Jeg har bare laget de når jeg har vært hos mamma for det er hun som har hatt oppskriften (inntil jeg tok et filmopptak- skulle egentlig være et bilde...,på telefonen) Sønnen til samboeren hennes var også en god medhjelper hva gjaldt å få disse knekkebrødene unna. Jeg anbefaler å prøve de!Ja det er litt ting å kjøpe inn, men da har man også til mange omganger med knekkebrød. Det er så godt når man kjenner litt av det havsaltet. Også kler de virkelig en skive med brunost. Og godt smør!Dette er go`frokosten sin det!Eller kveldsmaten med en deilig kopp te.

Påske i Istanbul

Jeg hadde aldri vært i Istanbul før. Aldri vært i Tyrkia. For noen år siden leste jeg en tekst i Vagabond. Det sto om Istanbul. Teksten skildret Istanbul som mystisk vakker og annerledes. Teksten var nesten som en liten del av en roman, det var kjærlighet, en eksotisk kjærlighet. Kanskje en flyktig. Og det var en mann som våknet opp en tidlig morgen til lyden av vakre bønnerop. Det var det som skulle til. Helt siden den gang har jeg kjent en dragning mot Istanbul.




Istanbul var fascinerende. Som det står så mange steder; byen der øst møter vest. En by der man finner det europeiske, det arabiske, det gamle, det nye. Storslåtte Moskeer, det ærverdige og det falleferdige. Vi ble møtt av hjelpsomme mennesker, ivrige kjøpmenn , og innkastere, lukten av grillede kastanjer og kebap. Her får Kebab, eller "Kebap", en annen betydning. Jeg elsker lam, både lukten og smaken. I Istanbul hersket stadig lukten av grillet lam.
Dette var starten på en uke, der det ble inntatt mye mat og drikke. Her er bare begynnelsen:














Vår første frokost ble inntatt på en liten gressplen, et stenkast fra fiskemarkedet og med utsikt over det Gyldne Horn. Vi spiste en tradisjonell tyrkisk frokost bestående av: oliven, agurk skiver, tomat, litt tyrkisk ost - nesten litt feta aktig, honning og brød.Og "Tyrkisk" kaffe. Det var Nescafe, så ikke egentlig tyrkisk...


-Etter frokosten fikk vi et glass te på huset


Fortsettelse følger....

Basar & Baklava


























Kjærlighet på pinne-"hjemmelaget" sådan. Rullet på en pinne og dyppet i sitron. Sitronen var jo ikke noe for meg, men jeg kan garantere at det fungerte fint uten også.



Det var første formiddag i Istanbul,vi befant oss i hjerte av basardistriktet. Jeg hadde store øyne, og var antagelig lettere vill i blikket. Jeg kunne ikke ha funnet en mer treffende butikk. Trodde nesten jeg hadde dødd og kommet til himmelen. Her var det kakepynt i alle regnbuens farger, og utallige fasonger. Jeg endte opp med 4 forskjellige typer spiselig glitter. En brun med smak av kanel, en rosa, en pastell grønn og en mørk brun. Også en pose med lilla små kuler. Hadde det ikke vært for begrenset bagasjeplass og et noe begrenset budsjett, hadde det ingen ende tatt....





...Og ingen ende tok det hva søtsaker gjaldt. I sultanahmet besøkte vi et flott konditori. Hafiz Mustafa, som stedet heter er navnet på en konditor som sies å være oppfinneren av baklavaen, og den sorts kaker.




Nina inntar her en tallerken med Baklava(kan vel nesten kalle det en slags nasjonalkake) i ulike varianter.Fellesnevneren, lag på lag med filodeig(!?),smør sukker og ulike typer nøtter.

For de som har smakt pistasjkremen på Oliviers, kan jeg si at den ene minnet litt om den,og det er neimen ikke noe dumt!




Ikke helt dumt dette heller, men ekstremt søtt!Egentlig en sjokoladekake som ikke smakte så mye sjokolade...Men den var veldig fin å se på da...!Og vi satt ved et bord hvor man så rett ned på en stor plass hvor det var mye action!





Krydderbasaren- også kalt den egyptiske basar!
Her var det masse spennde å se på. Men også litt pågående selgere.

Jeg likte meg best på utsiden av bygget der det også var masse boder, men føltes mere åpent, og gav meg mer markedsfølelse.




Turkish delight for alle penga!
Uten å ha smakt så mye som en eneste bit i forkant endte jeg opp med 1 hel kilo..
Til mitt forsvar så ble det en del gaver....




Første opplevelsen av ordentlig tyrkisk kaffe var på en liten kafè midt inne i Grand Basar-et av verdens eldste kjøpesenter.

Utrolig sjarmerende lite sted der man satt på små, lave krakker, og stort sett litt eldre menn sittende rundt oss på disse små krakkene-et herlig syn. Bordene var laget av store vakre messing(!?)fat stående på disse små søte krakkene. Den tyrkiske kaffen er liten sterk,har ganske mye kaffegrut, og er oftest ganske søt, du kan velge selv om du vil ha den litt søt, medium søt, eller veldig søt. Jeg syns litt var ganske nok...