Ingeborg og jeg bestemte oss i høst for å gå på restaurant og spise et bedre måltid i stedet for å gi hverandre julegaver. Og som de matentusiastene vi er var det virkelig tidenes julegave. Noen hundrelapper mer enn hva vi ellers ville brukt, men det var ingen tvil om at det var det verdt.

Halv åtte, forrige lørdag utløste vi julegaven. Fem retter og fem gode timer. Det var en salig matopplevelse. Det hele begynte med et glass hvitvin fra Østerike, navnet står på bildet over. Jeg er som kjent glad i søte ting, så jeg vet ikke hvor positivt det høres ut når jeg sier at vinen kjentes litt søt ut, men jeg lover, selv for de som kanskje ikke er så glad i hvitvin, at det var "søt" på en herlig måte. Ved siden av var det en brødkurv, fylt med et litt rustikt og godt flatbrød, et saftig litt mørkt brød med gulrot i, og et lysere, type surdeig tror jeg. Til dette var det et helt fantastisk godt smør, med en nydelig salt og litt syrlig smak.

Etter litt nipping til vinen fikk vi servert den første forretten. Det var;
posjert kveite med reddik og eple.

Det var fint dandert med reddik som var skåret eller høvlet i løvtynne skiver. Måltidet begynte veldig bra, og tok seg bare oppover. Når jeg tenker på det nå ble det nesten bare bedre og bedre for hver rett.

Den andre forretten vi fikk var en;

Gresskarsuppe med glasert svineknoke baconcrisp og ristet hvitløksskum

Det smakte minst like godt som retten høres fancy ut. Hvis jeg skal forklare litt hvordan det smakte så kan jeg si at selve gresskarsuppen har en litt søtlig smak, minner kanskje litt om gulrot. Svineknoken smakte som en perfekt stekt ribbe. Bacon crispen var som den gode sprø svoren på en ribbe. Den oransje suppen og det hvite skummet de hadde lagt opp i hvert"hjørne" var, med fare for å være klisjè, et vakkert syn.

Så kommer jeg til den tredje og siste forretten , som i liket med de to første, fortsatt hadde følgemed den Østeriske hvitvinen. Dette var nok den retten jeg "Mmmm.. `et meg mest over.

Det var ;

Lofotskrei med potetkrem med persille, hvitløk & melkeposjert skrei, savoykål

Jeg fikk den servert med en vinaigrette av en spansk olje, kapers, hvitløk, persille og sitron. Jeg fikk en litt annen saus enn det Ingeborg fikk til, ettersom at jeg ikke kan spise noe særlig vanlig løk, men det gjorde meg virkelig ingenting for det er den beste sausen jeg noensinne har smakt. Det er ikke tull. Ingeborg syns til og med at den var bedre enn hennes saus. Vi jobber jo tross alt med olivenolje, og vet å sette pris på det, men dette var virkelig en A-ha opplevelse. At en varm fiskerett kan være så uhyre god med en kald "saus". Fisken var posjert, og hadde en konsistens som ikke kunne vært bedre. Det er vanskelig å trekke ut hva som var det beste med måltidet, men dette var for min del den beste smaksopplevelsen. Det var så rene smaker, perfekt tilberedt og over all forventning.

Etter å ha skrapt opp hver dråpe av vinagretten og kjent lykkerusen stige, gikk de siste dråpene av hvitvinen ned før vi fikk sjenket et glass med rødvin. Det var en rødvin fra Marokko, noe som var veldig nytt og spennende siden vi begge to har fått opp øynene for mat fra den delen av verden. Straks ble hovedretten servert og det var, nøyaktig sitert fra menyen;

fylt ytrefilet, med skogsopp, confitert høyrygg, jordskokkrem, potetkomle med ost fra øvre eiker, sprø løk & madeirasjy

Jeg fikk skyen i en liten mugge ved siden av fordi den var kokt med litt løk, så jeg hadde muligheten til å velge selv. Egentlig var det ikke i utgangspunktet noe problem å ikke hadde den sjyen til, for kjøttet var så saftig, men når jeg først hadde smakt litt på den, skeiet jeg helt ut for jeg klarte ikke å gi meg."Skal bare ha litt til", "også litt til""også littegrann til"Ingeborg,vil du ha litt ekstra saus?""jeg tror jeg må skrape opp litt saus med det brødet jeg".

Potetkomle er ikke noe jeg har særlkig erfaring med, men det var utrolig godt. Jeg trodde egentlig det var gnocchi, de italienske "potetbollene"- det er vel i grunnen noe av det samme.

Fire retter var inntatt, og vi befant oss i en skikkelig matrus. Ingeborg, antagelig i en kjærlighetsrus også, som forsterket det hele, noe som i grunnen smittet mye over på meg. Matrus og kjærlighets rus, kan det bli bedre!?Man skulle egentlig ikke tro det,men faktisk!
Desserten ble servert.Vi smilte til hverandre og satte skjeen i en;

hvit sjokolade og limekrem som var akkompagnert av mango, sago & pasjonsfrukt, kokkosis & blodappelsinespuma

Fantastisk er et ord som går igjen, men det er fordi det var nettopp det. Det var noen herlige farger og nydelige tropiske smaker. Hvit sjokolade og lime er en helt genial kombinasjon, og dette sammen søt kokosis, frisk pasjonsfrukt og mango som de hadde litt sitronmelisse på, og den syrlige blodappelsinen, var himmelsk.

Servicen var veldig bra, vi ble forklart hva alt var, og de tok hensyn til allergier som best de kunne. Jeg hadde informert om nøtter sitrus og løk. En del sitrus ble det jo, men det valgte jeg også selv, for jeg kunne ta ost til dessert, men jeg hadde antihistamin tablettene liggende klare, så da fikk det stå til, og det gjorde det. Dette var en minneverdig julegave som vi kommer til å leve lenge på, men ikke i all evighet, kanskje frem til neste jul...

Sommerfugl i Vinterland


Jeg fikk en pepperkakeform til jul av min venninde Cecilie, og den var jo bare til å spise opp.
Nå er det jo tross alt ganske lenge til det er jul, og så lenge kunne jeg ikke vente med å bruke den, så her er den trykket ut i muffinsrøre jeg helte i en liten langpanne.

Jeg har også laget en annen variant med der jeg brukte røren til Toro sin sjokoladelangpannekake mix ( ja, jeg liker ikke å innrømme at jeg har tydd til dette halvfabrikatet gjentatte ganger her,men den er faktisk ganske god )

Men glasuren lager jeg selv, og da må det være ordentlig smør og en skvett eller to med sterk kaffe i. Andre gangen jeg lagde den, hadde jeg kokos på. Det er kanskje litt barnebursdag over det, men en god kombinasjon er det virkelig.

Turen til Grønland på mandag bar frukter. Min venninde Sara, er grunnleggeren av den nå etablerte "Tirsdagsmiddag gjengen". Jeg er evig takknemmlig for både hennes idè, og at hun introduserte meg for hennes herlige venner. Ikke bare får jeg servert masse god mat, men jeg får også muligheten til å lage middag, tja hver 5/6 uke til noen høyst takknemmelige og fornøyde folk. For ikke å snakke om hvor deilig det er å komme til dekket bord en tirsdagskveld når man kanskje er veldig sliten, kanskje veldig energisk og glad, kanskje ikke i så godt humør, uansett føles det alltid godt.Også er det så gøy å la seg inspirere av andres mat. Her før jul for eksempel, fikk jeg takket være Kristine i tirsdags gjengen virkelig øynene opp for Sharon frukten. Den er god og søt, og for en fin farge!Kristine hadde laget en fruktsalat som det blant annet var Sharon frukt i, også hadde hun hatt litt maple syrup. Så da lot jeg meg friste da jeg så en flaske Blueberry Syrup på Grønland. Jeg røsket også med meg noen bringebær.Resultatet ble det ovenstående:


Sharon båter og bringebær med noen klunker blåbær sirup,revet eple og pynt med stjerneanis som også satte litt smak på frukten. Det ble dessert til lunsjen på jobben dagen etter, og da fikk den følge av vaniljekesam- noen ganger bare må man ha det.